EDELGRAN 

Abies 

Slektsnavnet Abies kommer fra latin abire, som betyr  å løfte opp, å heve seg, og som viser til trærnes høyde.

Det vokser noen svære Edelgraner i parken.

I temaheftet «Parken og hagen på Bogstad» av Madeleine von Essen og Knut Langeland skriver de at under en besiktigelse i 1953 ble trærne som vokser på Bogstad betegnet som unge eksemplarer av Kolorado-edelgran. De er med andre ord ikke plantet av Peder Anker.

Koloradoedelgran har det latinske navnet Abies concolor som forteller at det har mer enhetlig farge. På andre edelgraner er grenene vanligvis mye lysere på undersiden. 

I Peder Ankers planteliste finner vi Balsamoedelgran  Abies balsamea. Hvis man gnir nålene vil man kjenne en  sterk balsamlukt.

Her er litt å tenke på hvis man vil kjøpe «dryssefritt» juletre. 


Vi ønsker våre lesere God Jul!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
TULIPANTREET Tulipantreet Lirodendron tulipifera ble plantet da parken ble rehabilitert i perioden  2002–2005. Tulipantreet er på Peders Ankers planteliste for parken fra 1792. I år blomstrer Tulipantreet for første gang. Tulipantreet er lett kjennelig på de «avkuttede» bladene
Les mer
Bilde
SØLV PÅ BOGSTAD Godt nytt år til alle våre lesere! I 2016 ga Bogstad Stiftelse ut dette temaheftet skrevet av Gjermund Forfang Rongved. I anledning opprettelsen av Norges Bank ble det utskrevet en sølvskatt for to hundre og ti år siden, i den hensikt å skaffe banken et grunnfond. Thomas Heftye skriver i sin bok om de skandinaviske banker at: «Wedel med egen hånd sønderhugget og la på vekten det sølv som hans hustru leverte ham, og denne kvinne, der vætet sine gjenstander med sine tårer, var statsminister Ankers datter, og det sølv som ofredes var av det arvegods hun brakte sin mann.» Samlet bidro Wedel med over 70 kilo sølv. Allikevel finnes det gammelt sølv på Bogstad, og det og nyere sølv vil vi vise utover våren.
Les mer
Bilde
BØK Fagus sylvetica Blant de høyeste trærne i parken på Bogstad finner vi bøk. Det er ikke så lett å skille mellom bøk, alm og lind ved å se på bladene, men bøk er lett gjenkjennelig på den sølvgrå glatte stammen. Bøken har «elefantbein». Hovedbygningen rammet inn av blodbøk Treet sprer seg med bøkenøtter og i skråningen foran hovedhuset vokser det opp en tett underskog av bøk. Langs kysten i Vestfold og Aust-Agder vokser bøk vilt. Det har det antagelig gjort lenge for møbler og treredskaper i Osebergskipet, som dateres til cirka år 800 er laget av bøk. Ved Larvik finnes en bøkeskog. Det gjør det også utenfor Bergen. Vår første professor i botanikk, Knut Fægri, skriver i sitt tobinds-verk «Norges Planter», at Ynglingeætten førte med seg bøk fra Larvik da de flyttet til Seim i Alver nord for Bergen.   I tillegg til grønn bøk finnes det 2 Blodbøk Fagus sylvetica purpurea i parken. Med sine rødfiolette/rødbrune blader skiller de seg ut og danner liv og dybde i parken.
Les mer