TULIPANTREET

Tulipantreet Lirodendron tulipifera ble plantet da parken ble rehabilitert i perioden 2002–2005.

Tulipantreet er på Peders Ankers planteliste for parken fra 1792.


I år blomstrer Tulipantreet for første gang.


Tulipantreet er lett kjennelig på de «avkuttede» bladene




Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
TRÆRNE PÅ BOGSTAD Peder Anker kjøpte Bogstad i 1772 og anla park etter engelsk mønster, en såkalt landskapspark. Fremdeles er mange av trærne som står der fra hans tid. Men de siste årenes ekstremvær med voldsomme regnvær og storm har satt sine spor. Skule Vaksviks statue av de tre søstrene Egeberg i nesten naturlig størrelse ved lindetreet gir et godt inntrykk av de gamle trærnes dimensjoner. De enorme tette kroene gir et godt vindfang. Hvis det forut for kraftig vind har vært mye nedbør har trærnes røtter dårlig feste.   Denne bøken gikk overende i uværet nylig. Den er antagelig fra Peder Ankers tid. Parkens eneste kastanje i blomst om våren. Legg merke til almen bak. Kastanjen etter at almen falt Den praktfulle kastanjen ble dessverre delvis «knust» da almen bakom falt over den i en storm i vinter. Deler av bøken og noe avkapp av kastanjen er lagt igjen. Er det en del av ideen om å ta vare på naturmangfoldet?   Noen av stammene fra falne trær er tidligere lagt ved ...
Les mer
Bilde
  BELYSNING PÅ BOGSTAD SALEN Først vil vi ønske våre lesere et godt nytt år! I desemberbloggen skrev vi om grevinnen som måtte nøye seg med ett stearinlys om kvelden. I Salen er det 107 stearinlys fordelt på 5 lysekroner, 4 lampetter og diverse lysestaker.  Lysestake med speil bak reflekterte lyset og ga ekstra god effekt.  Prismene i lysekronene bidro på lignende måte til å spre lyset.   I følge glass-spesialisten Ada Polak er kronene enten norsk eller svensk arbeide.
Les mer
Bilde
FORRIDERLYKT Ferdsel om aften og natt til og fra Bogstad var ikke enkelt i gamle dager. Peder Anker hadde anlagt gode veier mellom sine eiendommer, men det var lange strekninger uten bebyggelse. Dessuten var det ofte ikke lys i husene .   I novemberbloggen skrev vi at Karen Wedel måtte greie seg med ett lys om kvelden. Stearinlys var dyrt. I stuene langs veien hadde de kanskje ikke annet lys  enn det de fikk fra grua.       I mørke høst- eller vinterkvelder hadde de derfor en forrider som red foran med lykt og viste vei. Lykten var festet til sadelen med en stang og hadde et oppheng som gjorde at den alltid var i vater. Det var glass på alle sider. Kjøretøy og sleder var også utstyrt med lykter. Vi har prøvd å få vite på hvilken måte lykten var festet til salen, men ikke klart å finne det ut. Hvis noen av våre lesere skulle vite det, er vi takknemlige for opplysninger. Detalj fra en slede.
Les mer