FORRIDERLYKT

Ferdsel om aften og natt til og fra Bogstad var ikke enkelt i gamle dager. Peder Anker hadde anlagt gode veier mellom sine eiendommer, men det var lange strekninger uten bebyggelse. Dessuten var det ofte ikke lys i husene. 

I novemberbloggen skrev vi at Karen Wedel måtte greie seg med ett lys om kvelden. Stearinlys var dyrt. I stuene langs veien hadde de kanskje ikke annet lys  enn det de fikk fra grua. 

    I mørke høst- eller vinterkvelder hadde de derfor en forrider som red foran med lykt og viste vei.

Lykten var festet til sadelen med en stang og hadde et oppheng som gjorde at den alltid var i vater. Det var glass på alle sider.

Kjøretøy og sleder var også utstyrt med lykter.

Vi har prøvd å få vite på hvilken måte lykten var festet til salen, men ikke klart å finne det ut. Hvis noen av våre lesere skulle vite det, er vi takknemlige for opplysninger.

Detalj fra en slede.