Statuett av Christian IV (1577–1648 skåret i elfenbein av Olaf Olafsen Glosimodt (1822–1901)
Foto: Ida Lützow-Holm


CHRISTIANIA  


Godt nytt år kjære følgere!

I år kan vi feire at det er det 400 år siden Christian IV beordret Oslo flyttet og ga byen navnet Christiania. 


Det gamle Oslo lå på østsiden av Bjørvika under Ekeberg og var anlagt av Harald Hardråde (1015–1066) omkring 1050 mente man i 1950, og feiret 900 års jubileum. Senere kom man til at byen måtte være anlagt allerede år 1000 og det gjorde at man kunne feire 1000-års jubileum i 2000!


Under Håkon V (1299–1319) ble Oslo hovedstad. Han påbegynte Akerhus festning og i løpet av middelalderen var det blitt et omfattende borganlegg.


Etter den ødeleggende brannen i 1624 (påsatt av svenskene?) bestemte Chr. IV at byen skulle flyttes inn under murene til festningen. Den nye byen fikk rektangulært gatenett som i hovedsak har overlevd til i dag, også kalt Kvadraturen. Det ble også innført murtvang.

    Oslo skiftet navn til Christiania.


Foto: Ida Lützow-Holm

Christian IV av Glosimodt på plass i kleberstensovnen i Salen.

Billedhuggeren Glosimodt ble støttet av Nini Egebergs morfar, Thorvald Meyer (1818–1909). Antagelig har Meyer gitt statuetten som gave under et besøk på Bogstad. Eller så har Nini eller hennes mor arvet den.



OVERSIKT OVER JUBILEUMSFEIRINGER I VÅR BY

  • 1924 300 års jubileum for Christian IVs flytting av byen. Byen omdøpes fra Christiania (fra 1877–1924 også skrevet Kristiania) til Oslo.
  • 1950 900 års jubileum for byens grunnlegging.
  • 2000 1000 års jubileum for byens grunnlegging. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Bekken som forsynte Bogstad med vann,  slik den renner i dag fra Maskinlåven mot Bogstadvannet LITT MER OM VANNET PÅ BOGSTAD I forbindelse med sin overtaking av gården, skiftet godseier Herman Wedel Jarlsberg i 1889 ut Ankers trerør med støpejernsrør, slik at gården fikk trykkvannsledning til nødvendig behov på de forskjellige steder. Gamle vannrør fra Peder Ankers tid Da Nini og Westye Egebergs arvet gården ble fjøset ominnredet i 1915.  Den gamle treinnredningen ble erstattet med betong. Det ble laget en vannrenne for kuene, hvor det hele tiden rant inn friskt vann. Moderne og lettvint, en ku som melker drikker 50–60 liter vann om dagen.       Ulykken ville at kua som sto øverst ved vanninntaket fikk tuberkulose og smittet så de andre kuene. Dette skjedde i 1944 og hele besetningen måtte slaktes. Det kom aldri mer melkekuer til Bogstad og en lang tradisjon ble brutt.       I dag er Østre fjøs som det het i gamle dager, forvandlet til Østre fløy med butikk og galleri. I galleriet
Les mer
Bilde
BERGENSBILDENE Bergensbildene henger i kjøkkentrappen på Bogstad og blir derfor ikke vist på en vanlig omvisning. Det er synd for de er stadig gjengitt i litteraturen når gamle matskikker beskrives. I J. W. Cappelens Norges Historie, bind VII «Gjennom nødsår og krig 1648–1720», av Knut Mykland, finner vi bildene med følgende undertekster: Konen «En  kvinne i typisk rennesansedrakt ved spisebordet. Foran henne ligger ovnsbakt brød og to fisker, antakelig spekemakrell. Fajansekruset med lokk inneholder nok øl, og over tinnfatet henger en spekeskinke. Maleriet henger på Bogstad gård i Oslo, men er sannsynligvis malt i Bergen i 1650.»       Carsten Hopstock indikerer at bildene kan være malt av Elias Fiigenschou.   Mannen «En bymann inntar et måltid. Maleri fra omkring 1650. I koppen med lokk har han smør. I bakgrunnen sees en stor trekanne med øl og i forgrunnen en pepperbøsse. Maleriet er sannsynligvis malt i Bergen, men henger nå på Bogstad gård i Oslo.»       I Aschehous Norges
Les mer