OVNSSKJERMBRETT
På 1800-tallet var det alminnelig med et skjermbrett foran ovnen eller kaminen. Hensikten var å spre varmen. Strålevarme var dessuten uheldig for damenes sminke. Skjermbrettene var ofte i brodert tekstil montert i en ramme. På Bogstad er det bevart fire praktstykker.
Når man går museumsrunden støter man på det første ovnsskjermbrettet i Blåkabinettet.
Her er det brukt matelassé teknikk, som får druene til å stå ut, så de virker nesten ekte. Noen av blomstene er applikert og andre brodert. Det virker svært naturtro. Rammen i mahogni står til empiremøblement i rommet.
Foran ovnen i Rødkabinettet er det et skjermbrett brodert med små korssting på kanvas eller stramei. Stingene i midtmotivet er halvparten så store som i resten av broderiet, muligens i petit points som er halve korssting. Slike broderier var arbeid som man kunne få kjøpt som arbeidssett. Midtmotivet med de små stingene var gjerne ferdig sydd. Resten av motivet var trukket opp med tråder i riktig farge, som man sydde over og dekket. Dette var en kjær sysselsetting for damene.
I Havestuen finner vi ovnsbrett foran den ene kaminen. Anne Sommerin Simonnæs skriver i sitt temaheftet «Europeisk mote i tekstiler på Bogstad» at broderiet kan være importert fra Japan i annen halvdel av 1800-tallet. Broderiet er kunstferdig montert på mørkegrønn fløyel og pyntet med gule lisser som står vakkert til gullrammen.
I kongeværelset står det siste skjermbrettet. Her siterer vi fra Anne Sommerin Simonnæs: «Silkebroderi på hvit taft. I sentrum en sittende kvinne med lyre i et landskap. Dekoren rundt har overflødighetshorn, vaser, delfiner, figurer, evighetslamper, fugler, kornaks, slanger, medaljonger med landskapsscener som er delvis malt. Alt er forbundet med girlandere. Skjermbrettet ble utstilt som eksempel på et prakteksemplar fra prydsøm i Norge, på en ustilling i 1935 arrangert av Kunstindustrimuseet.»
Ovnsskjermbrettet var en gave til Karen og Herman Wedel Jarlsbergs bryllup som sto på Bogstad 18. Mai 1807.
Kommentarer
Legg inn en kommentar