Kjerrat 1 rekonstruert

KJERRATENS VIRKETID

«Kjerraten var Peder Ankers stolthet, men Bogstadkonsernets bekymring. Det var ikke Ankers skyld at det storstilte anlegget, som hadde kostet 33 000 riksdaler, aldri ble noen økonomisk suksess, selv om den var i bruk mellom 1807 og 1850.» (Gunnar Jerman: Løvenskiold-Vækerø. En familiebedrift gjennom 355 år)

            

Ytre årsaker var grunn til at lønnsomheten ikke ble som forventet. Danmark-Norge kom i krig mot England, som var et de de store eksportmarkedene for trelasthandelen. På grunn av blokade kunne ikke tømmeret skipes ut. 

Utskiping av tømmer, Vækerø

Etter krigen var konjunkturene nedadgående. Kjerraten ble holdt i drift i Grev Wedels levetid. På grunn av sviktende salg, vedlikeholdsutgifter og stor gjeld, solgte arvingene Greveskogene i Valdres og Nordre Land, og da ble grunnlaget for driften borte.

Kjerrat 2 (Gustaf Lewenhaupt)
Hele anlegget ble tatt ned. Treverket ble brent til trekull i Åsa og endte antagelig på Bærums Verk der jerngodset ble smeltet om. Det ble nok fraktet på Kongeveien over Krokskogen som var Generalveiintendant Peder Ankers prosjekt.

Fra masovnen på Bærums Verk

Kjerraten ble valgt til Ringerikes kulturminne i kulturminneåret 1997 og har fått sitt eget museum i Åsa. Kjerratmuseet er åpent søndager i sommerhalvåret. De viser bl.a. modeller av kjerraten og diverse skogbruks- og trelastutstyr. De har også stått for restaurering av deler av kjerraten. https://kjerraten.no


Bro over Øverlandselven, en del av Kongeveien over Krokskogen til Ringerike (og Bergen)



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Statuett av Christian IV (1577–1648 skåret i elfenbein av Olaf Olafsen Glosimodt (1822–1901) Foto: Ida Lützow-Holm CHRISTIANIA   Godt nytt år kjære følgere! I år kan vi feire at det er det 400 år siden Christian IV beordret Oslo flyttet og ga byen navnet Christiania.   Det gamle Oslo lå på østsiden av Bjørvika under Ekeberg og var anlagt av Harald Hardråde (1015–1066) omkring 1050 mente man i 1950, og feiret 900 års jubileum. Senere kom man til at byen måtte være anlagt allerede år 1000 og det gjorde at man kunne feire 1000-års jubileum i 2000! Under Håkon V (1299–1319) ble Oslo hovedstad. Han påbegynte Akerhus festning og i løpet av middelalderen var det blitt et omfattende borganlegg. Etter den ødeleggende brannen i 1624 (påsatt av svenskene?) bestemte Chr. IV at byen skulle flyttes inn under murene til festningen. Den nye byen fikk rektangulært gatenett som i hovedsak har overlevd til i dag, også kalt Kvadraturen. Det ble også innført murtvang.      Oslo skiftet navn til Christiani
Les mer
Bilde
Bekken som forsynte Bogstad med vann,  slik den renner i dag fra Maskinlåven mot Bogstadvannet LITT MER OM VANNET PÅ BOGSTAD I forbindelse med sin overtaking av gården, skiftet godseier Herman Wedel Jarlsberg i 1889 ut Ankers trerør med støpejernsrør, slik at gården fikk trykkvannsledning til nødvendig behov på de forskjellige steder. Gamle vannrør fra Peder Ankers tid Da Nini og Westye Egebergs arvet gården ble fjøset ominnredet i 1915.  Den gamle treinnredningen ble erstattet med betong. Det ble laget en vannrenne for kuene, hvor det hele tiden rant inn friskt vann. Moderne og lettvint, en ku som melker drikker 50–60 liter vann om dagen.       Ulykken ville at kua som sto øverst ved vanninntaket fikk tuberkulose og smittet så de andre kuene. Dette skjedde i 1944 og hele besetningen måtte slaktes. Det kom aldri mer melkekuer til Bogstad og en lang tradisjon ble brutt.       I dag er Østre fjøs som det het i gamle dager, forvandlet til Østre fløy med butikk og galleri. I galleriet
Les mer
Bilde
BERGENSBILDENE Bergensbildene henger i kjøkkentrappen på Bogstad og blir derfor ikke vist på en vanlig omvisning. Det er synd for de er stadig gjengitt i litteraturen når gamle matskikker beskrives. I J. W. Cappelens Norges Historie, bind VII «Gjennom nødsår og krig 1648–1720», av Knut Mykland, finner vi bildene med følgende undertekster: Konen «En  kvinne i typisk rennesansedrakt ved spisebordet. Foran henne ligger ovnsbakt brød og to fisker, antakelig spekemakrell. Fajansekruset med lokk inneholder nok øl, og over tinnfatet henger en spekeskinke. Maleriet henger på Bogstad gård i Oslo, men er sannsynligvis malt i Bergen i 1650.»       Carsten Hopstock indikerer at bildene kan være malt av Elias Fiigenschou.   Mannen «En bymann inntar et måltid. Maleri fra omkring 1650. I koppen med lokk har han smør. I bakgrunnen sees en stor trekanne med øl og i forgrunnen en pepperbøsse. Maleriet er sannsynligvis malt i Bergen, men henger nå på Bogstad gård i Oslo.»       I Aschehous Norges
Les mer