«No1 Kirath 21ste Juni 1809» malt av Gustaf Lewenhaupt

KJERRATEN I ÅSA


I slutten av l700-årene var Peder Ankers skoger sørgelig uthugget.  For å skaffe tømmer med skikkelig volum kjøpte han skoger i Land og Valdres. Men sagingen måtte skje på hans sager i Lysakerelva. Veitransport var utenkelig. Til det var avstanden for lang, veiene for få og  for dårlige.  Vannveien var den eneste farbare. Fra Aurland i Valdres renner Dokka ut i Randsfjorden som grenser til Land. Fra  Randsfjorden renner  Randselva, som munner ut i Tyrifjorden. Herfra ble tømmeret fløtet inn i Steinsfjorden til Åsa og her startet Kjerraten, som var et løfteverk for tømmer.


Kjerrat kommer av det tyske ordet Kherrad, som betyr «vendehjul». Kjerraten ved Åsa besto av lange kjettinglenker som kunne trekke tømmeret opp åssiden til Damtjern. Det var en strekning på 3 kilometer og en høydeforskjell på  389 meter. Det trengtes 11 kjerrater som ble drevet med vannkraft. Kjerratens rullebaner ble satt på steinfundamenter med få meters avstand, til sammen 1000 fundamenter. Når kjerraten var i gang, så det ut som en kjempe slange buktet seg oppover åssiden!
«Krokklefven» malt av Gustaf Lewenhaupt. Dette bildet illustrerer hvor bratt og høyt det er fra Tyrifjorden til Krokskogen

Ved Damtjern ble tømmeret fløtet over dammen. Mellom Damtjern og Storflåtan ble det anlagt jernbane!  Men tømmervognene ble trukket av hester. Fra Storflåtan var det grei fløting til sagene i Sørkedalselva.

Kart over fløtesystemet. Fra Gunnar Jerman: Løvenskiold-Vækerø – En familiebedrift gjennom 355 år

Anlegget, som var konstruert av den svenske ingeniøren Samuel Bagge, kostet 80 000 riksdaler (ifølge Carsten Hopstock tilsvarte det et halvt Mongstad-raffineri). Det var et av de største «industrianlegg» i Nord-Europa på den tiden.

Detalj fra den restaurerte kjerraten

Omkring 400 mann, mange av dem svenske, arbeidet på det meste på kjerraten. Anlegget ble startet i 1804 og var ferdig i 1807. Nå ville ulykken at krigen brøt ut og  Peder Ankers største avtaker av plank, England, innførte fastlands blokaden, slik at all eksport ble stanset og kom ikke i gang igjen før høsten 1814.


Modell av kjerraten på Skogbruksmuseet på Elverum, med vannhjul og vannrenne. Fra Gunnar Jerman: Løvenskiold-Vækerø – En familiebedrift gjennom 355 år

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Statuett av Christian IV (1577–1648 skåret i elfenbein av Olaf Olafsen Glosimodt (1822–1901) Foto: Ida Lützow-Holm CHRISTIANIA   Godt nytt år kjære følgere! I år kan vi feire at det er det 400 år siden Christian IV beordret Oslo flyttet og ga byen navnet Christiania.   Det gamle Oslo lå på østsiden av Bjørvika under Ekeberg og var anlagt av Harald Hardråde (1015–1066) omkring 1050 mente man i 1950, og feiret 900 års jubileum. Senere kom man til at byen måtte være anlagt allerede år 1000 og det gjorde at man kunne feire 1000-års jubileum i 2000! Under Håkon V (1299–1319) ble Oslo hovedstad. Han påbegynte Akerhus festning og i løpet av middelalderen var det blitt et omfattende borganlegg. Etter den ødeleggende brannen i 1624 (påsatt av svenskene?) bestemte Chr. IV at byen skulle flyttes inn under murene til festningen. Den nye byen fikk rektangulært gatenett som i hovedsak har overlevd til i dag, også kalt Kvadraturen. Det ble også innført murtvang.      Oslo skiftet navn til Christiani
Les mer
Bilde
Bekken som forsynte Bogstad med vann,  slik den renner i dag fra Maskinlåven mot Bogstadvannet LITT MER OM VANNET PÅ BOGSTAD I forbindelse med sin overtaking av gården, skiftet godseier Herman Wedel Jarlsberg i 1889 ut Ankers trerør med støpejernsrør, slik at gården fikk trykkvannsledning til nødvendig behov på de forskjellige steder. Gamle vannrør fra Peder Ankers tid Da Nini og Westye Egebergs arvet gården ble fjøset ominnredet i 1915.  Den gamle treinnredningen ble erstattet med betong. Det ble laget en vannrenne for kuene, hvor det hele tiden rant inn friskt vann. Moderne og lettvint, en ku som melker drikker 50–60 liter vann om dagen.       Ulykken ville at kua som sto øverst ved vanninntaket fikk tuberkulose og smittet så de andre kuene. Dette skjedde i 1944 og hele besetningen måtte slaktes. Det kom aldri mer melkekuer til Bogstad og en lang tradisjon ble brutt.       I dag er Østre fjøs som det het i gamle dager, forvandlet til Østre fløy med butikk og galleri. I galleriet
Les mer
Bilde
BERGENSBILDENE Bergensbildene henger i kjøkkentrappen på Bogstad og blir derfor ikke vist på en vanlig omvisning. Det er synd for de er stadig gjengitt i litteraturen når gamle matskikker beskrives. I J. W. Cappelens Norges Historie, bind VII «Gjennom nødsår og krig 1648–1720», av Knut Mykland, finner vi bildene med følgende undertekster: Konen «En  kvinne i typisk rennesansedrakt ved spisebordet. Foran henne ligger ovnsbakt brød og to fisker, antakelig spekemakrell. Fajansekruset med lokk inneholder nok øl, og over tinnfatet henger en spekeskinke. Maleriet henger på Bogstad gård i Oslo, men er sannsynligvis malt i Bergen i 1650.»       Carsten Hopstock indikerer at bildene kan være malt av Elias Fiigenschou.   Mannen «En bymann inntar et måltid. Maleri fra omkring 1650. I koppen med lokk har han smør. I bakgrunnen sees en stor trekanne med øl og i forgrunnen en pepperbøsse. Maleriet er sannsynligvis malt i Bergen, men henger nå på Bogstad gård i Oslo.»       I Aschehous Norges
Les mer