LANGLIDAMMEN
I forbindelse med at Langlivannet ble drikkevannskilde, ble det i perioden 1938–42 bygget en demning syd i vannet. Den er 38 meter høy. Den er den tredje demningen i vannet.
Allerede på 1600-tallet ble Langlivannet demmet opp. Morten Lauritzen (død 1665) var soreskriver i Aker. Han ble kalt Ugla fordi han hadde en ugle i sitt segl. I 1649 overtok han Bogstad med tilliggende skog som erstatning for lån til Christian IV. Her fulgte Langlivannet med.
Noe av det første Morten Lauritzen foretok seg etter at han var blitt eier, var å legge demning i Langlivannet, som ble hetende«Skrivardammen» etter ham. Demningen lå noen kilometer nord for den nåværende. Morten drev tømmerhandel og eide sagbruk i Lysakerelven og hadde lasteplass på Vækerø. Ved hjelp av skrivardammen kunne han regulere vannføringen i Sørkedalselven med henblikk på tømmerfløtning.
Peder Anker (1749–1824), Morten Lauritzens tipp tippoldebarn, erstattet Mortens «steinkistedam» med en av stein.
Høsten 2009 ble Langlivannet tappet ned, og rester av Peder Ankers demning kom til syne.
Hvem var Gustaf Lewenhaupt ?
Gustaf Lewenhaupt malte ofte seg selv med i bildene.
I 1808 var det krig mellom Danmark-Norge og Sverige og svenskene angrep Norge i Østfold eller Smaalenene som det den gang het. Etter flere trefninger ble svenskene slått tilbake i slaget ved Prestebakke kirke ved Halden 10. juni. Det ble tatt 360 svenske krigsfanger. Offiserene ble plassert på storgårder på Østlandet, mens de menige soldatene kom på Slaveriet på Akershus.
Slik hadde det seg at den 17-årige fenrik grev Gustaf Lewenhaupt kom til Bogstad. Der ble han behandlet som en gjest og fikk være med Peder Anker overalt. Gustaf Lewenhaupt var en dyktig maler og vi vil i denne og følgende blogger i stor grad bruke hans akvareller som illustrasjon. Vi henter dem fra «Fangen på Bogstad» av Madeleine von Essen, Bård Frydenlund og Else Espeland.
Kommentarer
Legg inn en kommentar