VANG STAVKIRKE
Vang stavkirke i Valdres lå ved Vangsmjøsa, men ble for liten for menigheten og erstattet av en større trekirke i 1840.
I biografien om grev Herman Wedel Jarlsberg skriver Yngvar Nielsen: «Dahl henledede hans Opmærksomhed paa Vang Stavkirke i Valdres, og Grev Wedel var straks villig til at redde denne for Fædrelandet ved at kjøbe Kirken og flytte den til Bogstad eller Jarlsberg. Hans Død hindrede ham imidlertid fra at udføre denne Hensigt, og Kirken vandrede til Schlesien.» Wedel døde i august 1840.
Maleren J.C. Dahl (1788–1857) bodde mesteparten av sitt voksne liv i Dresden hvor han ble professor ved akademiet. Han gjorde fem store Norges-reiser for å lage skisser fra norsk natur til maleriene som han malte i Dresden.
Allerede på sin første studiereise i 1826 fattet han interesse for stavkirkene. Da han kom til Norge åtte år etter oppdaget han at flere av kirkene var forvunnet og erstattet av nye bygninger. Han ønsket å tegne noen av de mest interessante, men dårlig vær hindret ham. Han fikk sin elev F.W. Schirtz, som også var utdannet arkitekt, til å gjøre det. I 1837 fikk Dahl i Dresden utgitt et plansjeverk om de norske stavkirkene med tysk og fransk tekst.
I Norske Stavkirker skriver Leif Anker: «Ved hjelp av sine gode kontakter i Tyskland fikk Dahl kongen av Preussen, Frederik Vilhelm 4. interessert og kjøpte kirken på kongens vegne. Arkitekt Schiertz som hadde utført illustrasjonene til Dahls stavkirkeverk, målte opp og ledet rivningen av kirken sommeren 1841.» Taket i kirken var fullt dekorert, men det forsvant i Berlin under transporten.
Kirken står i det som i dag heter Karpacz i Polen. «Det som var en del av Preussen da kirken ble gjeninnviet i 1844, ble etter siste verdenskrig nok en gang en del av Polen. Brückenberg i Schlesien ble til Karpacz i Slask.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar