BOGSTADS EIERE OG KUNSTNERNE V


JOHAN CHRISTIAN DAHL

 

I sin biografi over grev Herman Wedel Jarlsberg skriver Yngvar Nielsen at greven alltid viste J. C. Dahl stor interesse og lot ham male et kjempe bilde av utsikten på Stalheimsberget over Nærødalen, som hang på Bogstad og siden kom til Atlungstad.


Fra Stalheim. Foto: Nasjonalmuseet/J. Lation


Mange vil nok huske bildet fra Nasjonalgalleriet. Det var enormt, lengde 190,5 X 246, og hang i trappen mellom første og annen etasje. I dag kan man se det i Nasjonalmuseet. Kurator ved Nasjonalmuseet, Øystein Ustvedt, forteller at maleriet har hatt stor betydning for norsk kunsthistorie: «Med sitt store format, spenstige komposisjon og sine mange detaljer, står Dahls Stalheim-maleri fra 1842 som selve inngangsportalen til skildringer av natur og landskap i Norge.»



Grev Herman døde før bildet ble levert, så det ble grevinne Karen som tok i mot og betalte det. I dag undres vi på hvor bildet kan ha hengt. Grevinne Karen ble boende på Bogstad til sin død i 1849. Yngste sønnen, baron Herman, arvet Bogstad og bodde der til sin død  i 1888. Baronens yngste sønn Carl arvet maleriet og hadde det på sin gård Atlungstad.



Fra «Festskrift utgitt i forbindelse med Carl Gustav Wedel-Jarlsbergs 150-års jubileum. Bogstad Gård 21. August 2004» har vi sakset følgende: 

1914.  Carl gir J.C. Dahls berømte maleri «Fra Stalheim» (1842) til Nasjonalgalleriet. Maleriet var malt for grevinne Karen WJ på Bogstad som ved sin død ga det til sin yngste sønn, baron Herman. Da han døde i 1888 arvet hans yngste sønn, Carl bildet. Maleriet hang på Bogstad i hele Carls oppvekst, men ble tatt med til Atlungstad da han flyttet dit.



Alle gode ønsker for det nye året til våre lesere!



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Statuett av Christian IV (1577–1648 skåret i elfenbein av Olaf Olafsen Glosimodt (1822–1901) Foto: Ida Lützow-Holm CHRISTIANIA   Godt nytt år kjære følgere! I år kan vi feire at det er det 400 år siden Christian IV beordret Oslo flyttet og ga byen navnet Christiania.   Det gamle Oslo lå på østsiden av Bjørvika under Ekeberg og var anlagt av Harald Hardråde (1015–1066) omkring 1050 mente man i 1950, og feiret 900 års jubileum. Senere kom man til at byen måtte være anlagt allerede år 1000 og det gjorde at man kunne feire 1000-års jubileum i 2000! Under Håkon V (1299–1319) ble Oslo hovedstad. Han påbegynte Akerhus festning og i løpet av middelalderen var det blitt et omfattende borganlegg. Etter den ødeleggende brannen i 1624 (påsatt av svenskene?) bestemte Chr. IV at byen skulle flyttes inn under murene til festningen. Den nye byen fikk rektangulært gatenett som i hovedsak har overlevd til i dag, også kalt Kvadraturen. Det ble også innført murtvang.      Oslo skiftet navn til Christiani
Les mer
Bilde
Bekken som forsynte Bogstad med vann,  slik den renner i dag fra Maskinlåven mot Bogstadvannet LITT MER OM VANNET PÅ BOGSTAD I forbindelse med sin overtaking av gården, skiftet godseier Herman Wedel Jarlsberg i 1889 ut Ankers trerør med støpejernsrør, slik at gården fikk trykkvannsledning til nødvendig behov på de forskjellige steder. Gamle vannrør fra Peder Ankers tid Da Nini og Westye Egebergs arvet gården ble fjøset ominnredet i 1915.  Den gamle treinnredningen ble erstattet med betong. Det ble laget en vannrenne for kuene, hvor det hele tiden rant inn friskt vann. Moderne og lettvint, en ku som melker drikker 50–60 liter vann om dagen.       Ulykken ville at kua som sto øverst ved vanninntaket fikk tuberkulose og smittet så de andre kuene. Dette skjedde i 1944 og hele besetningen måtte slaktes. Det kom aldri mer melkekuer til Bogstad og en lang tradisjon ble brutt.       I dag er Østre fjøs som det het i gamle dager, forvandlet til Østre fløy med butikk og galleri. I galleriet
Les mer
Bilde
  HAUSMANN Caspar Herman Hausmann (1653–1718) var født i Holsten. Han var halvbror av Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) som var stattholder i Norge fra 1664-1699. Deres felles mor, Margrethe Pape hadde vært Frederik III´s elskerinne. Hausmann ble generalmajor i 1703, generalløytnant og medlem av Slottsloven i 1711. I årene 1712–1716 var han kommanderende general i Norge. Han var også Christianias mektigste trelasteksportør og skipsreder. Hans ektefelle Karen Toller (1662–1742) hadde brakt ham en anselig medgift, og etter hans død drev hun forretningene videre. Det var samtidig med at Karen Leuch (1670–1756) drev Bogstadgodset. Henne skrev vi om i vår første blogg januar 2020.   Karen Toller var grev Hermans formor. Bildet henger i Oslo Ladegård hvor hun bodde. Hausmann var tippoldefar til grev Herman Wedel Jarlsberg på hans mors side. På morssiden hadde han en tippoldefar til som var general, nemlig Johan Mangelsen. Grev Herman var oppkalt etter dem begge. Han var døpt Johan Caspar
Les mer