Å DRIKKE VELKOMST

I denne bloggen har vi tenkt å ta for oss skikken med å drikke velkomst, men først vil vi referere fra St. Hans aften i 1760: Da moret de seg i følge Bogstadprotokollen med å brenne tjæretønner på vannet og skyte raketter ut av geværet, så ingen skulle si om dem at de var tyrkere eller hedninger! 

 

Tyrkere – Tyrkerne hadde nesten inntatt Wien ved to anledninger med ca. 150 års mellomrom, siste gang i 1683. Det sto stadig skrekk og redsel fra dem i alle europeiske stater og det satte spor langt ut på den norske landsbygden. Annemors far som var født i  Kviteseid i 1903 ble truet av barnepiken: «Er du ikke snill kommer trynetyrken og tar deg!» 

 

Tilbake til skikken med å drikke velkomst:

 

I tillegg til bildet av Bogstad sto dette verset på Bogstadpokalen, som vi viste i mai-bloggen:

 

Velkommen hvo du er naar du er ærlig Ven!

Det Glas som skjænkes fult for dig og dine lige

Betyder at din Vært til dig og Dem vil sige

Velkommen første gang

Og altid hid  igjen

 

Det var da forventet at gjesten svarte med et dikt.

 

Dikteren Tullin kvitterte på denne måten en dag i januar:

 

Skiønt jeg paa denne Tiid sa ulykksalig fryser

At hver en Draabe Blod av Kuld i Kroppen gyser

Saa skal det Ønske dog mit Hierte tende an

Gid Bogstad staae i Floer til Verden staar i Brand

 

Herr Waager sto sannelig ikke tilbake for dikteren:

 

Gid Bogstad Bruug ey fattes Træe

Og Leuch ey Skibe savne

Gid Hand mod ulycks Storm i læe 

sin søde Engel favne

 

Det ble også drukket av porselenskanner og horn eller lur, som Morten sier. Han nevner også en porselens lur. Men det er særlig drikkehornet som vekker vår nysgjerrighet og som vi skal se nærmere på.

Drikkehorn ant. 1600-tallet. Bogstad Stiftelse

 

Hornet står på rekkverket i Hallen. Det er sortmalt, beslått med forgyldte sølvornamenter og fuglebein. Kunsthistorisk dateres det til 1600-tallet

 

Det er kanskje ikke så godt å se det på fotografiet, men hornet har et påmalt våpenskjold. Under en hjelm med åpent visir er et skjold delt i to med en bjørn i det øverste feltet og en gris i det nedre. Vi finner kombinasjonen av de to dyrene i forbindelse med familiene Leuch og Collett. Mathias tante og kusine av Mortens far, Anne Marie Griis, var gift med Otto Jonas Bjørnsen.  

 

Yngvar Hauge nevner i sitt tobinds verk om Bogstad at Karen Mortensdatter Leuch (se vår første blogg januar 2020 ET SATANS FRUENTIMMER) i Gamlestuen på Bogstad hadde et sølvbeslått drikkehorn. 

 

Kan det tenkes at hornet etter hennes død var blitt arvet av datteren Kirsten som var moren til Anne Marie Griis, eller kanskje Anne Marie selv hadde fått det til minne om mormoren? 

 

Anne Maries mann Otto Jonas Biørnsen (Biørnsee, Biørensen) døde i oktober 1760. Han var general og kommandant på Akershus festning til sin død. Etter hans bortgang måtte Anne Marie naturligvis flytte fra festningen. I den forbindelse ble det kanskje naturlig å kvitte seg med ting? 

 

Fra Bogstadprotokollen:

 

11.01.1761: «’Skipper Kandahl kom til Middag og var den første der drak av den nye Velkom. … Straks deretter reiste søster Biørnsee.» (Kan det være Ditlevine, datter av Anne Marie, og har hun hatt med seg hornet?)

 

I alle fall finner vi følgende:

 

13.01.1761: Kl. 11 om formiddagen kom Frue Generalinde Biørnsen og med hennes Søn Johan Neuman og reise de igjen om Aftenen kl. 6’». (Anne Marie hadde først vært gift med Johan Jørgensen Neumann. Var de invitert opp for å bli takket personlig?)

 

Vi synes det er naturlig å tro at hornet sto i Gamlestuen, slik Hauge sier og at Anne Marie Griis fikk det på et eller annet tidspunkt. Hun og mannen gjorde det til sitt ved å få påmalt våpenskjold. Ved å gi hornet med sin nye pynt tilbake til Bogstad knyttet hun for alltid sin identitet til stedet.