MORTEN OG MATHIA 

GIFTER SEG


Mathia Leuch født Collett (1737–1801)
(Oslo Bymuseum)


6. mai 1758 giftet Morten Leuch seg med Mathia Collett, søster av James, Mortens kompanjong. 

 

Bryllupet sto i Collett-gården. Christian Braunmann Tullin, Morten Leuchs gode venn, skrev diktet «Majdagen» til anledningen. Ifølge Harald og Edvard Beyer Norsk litteraturhistoie er Tullin den betydeligste dansk-norske dikter i tiden mellom Holbergs død og Johannes Ewalds debut.  

 



Collett gården. Står nå på Norsk Folkemuseum 

(Collett-/Cappelengården).

 

I 1756 hadde James giftet seg med Mortens søster Karen. De to kompanjongene var altså dobbelt besvogret. Fra før var de tremenninger, dobbelte sådanne fordi James’ far hadde vært gift med sin kusine, og de var begge fetter/kusine til Mortens far. Ikke rart Morten omtaler James som sin bror.


 

Bogstad ca 1758. Fra «Bogstadpokalen», Nøstetangenpokal fra ca 1758.


Bogstad slik det så ut da Morten kjøpte det i 1757. Det var bygget av de felles oldeforeldrene Peder Nielsen Leuch og Anne, Mortens d.e. datter i siste halvdel av 1600-tallet. 

 

En måned etter bryllupet var Cornitz, presten som hadde viet dem, på besøk. Alle gjester måtte drikke velkomst første gang de var på gården og da forventet man at de sa frem et vers. Her er prestens:

 

        Saa lenge Bogstad vand kan fiske af sig give

        Lad Bogstads ejere af Gud velsigned blive;

        Gud lad det dydens par ieg lagde haanden paa

        Den siette Maij som Guds plante alltid staae.

 

I julibloggen skal vi komme tilbake til skikken med å drikke velkomst.





Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Statuett av Christian IV (1577–1648 skåret i elfenbein av Olaf Olafsen Glosimodt (1822–1901) Foto: Ida Lützow-Holm CHRISTIANIA   Godt nytt år kjære følgere! I år kan vi feire at det er det 400 år siden Christian IV beordret Oslo flyttet og ga byen navnet Christiania.   Det gamle Oslo lå på østsiden av Bjørvika under Ekeberg og var anlagt av Harald Hardråde (1015–1066) omkring 1050 mente man i 1950, og feiret 900 års jubileum. Senere kom man til at byen måtte være anlagt allerede år 1000 og det gjorde at man kunne feire 1000-års jubileum i 2000! Under Håkon V (1299–1319) ble Oslo hovedstad. Han påbegynte Akerhus festning og i løpet av middelalderen var det blitt et omfattende borganlegg. Etter den ødeleggende brannen i 1624 (påsatt av svenskene?) bestemte Chr. IV at byen skulle flyttes inn under murene til festningen. Den nye byen fikk rektangulært gatenett som i hovedsak har overlevd til i dag, også kalt Kvadraturen. Det ble også innført murtvang.      Oslo skiftet navn til Christiani
Les mer
Bilde
Bekken som forsynte Bogstad med vann,  slik den renner i dag fra Maskinlåven mot Bogstadvannet LITT MER OM VANNET PÅ BOGSTAD I forbindelse med sin overtaking av gården, skiftet godseier Herman Wedel Jarlsberg i 1889 ut Ankers trerør med støpejernsrør, slik at gården fikk trykkvannsledning til nødvendig behov på de forskjellige steder. Gamle vannrør fra Peder Ankers tid Da Nini og Westye Egebergs arvet gården ble fjøset ominnredet i 1915.  Den gamle treinnredningen ble erstattet med betong. Det ble laget en vannrenne for kuene, hvor det hele tiden rant inn friskt vann. Moderne og lettvint, en ku som melker drikker 50–60 liter vann om dagen.       Ulykken ville at kua som sto øverst ved vanninntaket fikk tuberkulose og smittet så de andre kuene. Dette skjedde i 1944 og hele besetningen måtte slaktes. Det kom aldri mer melkekuer til Bogstad og en lang tradisjon ble brutt.       I dag er Østre fjøs som det het i gamle dager, forvandlet til Østre fløy med butikk og galleri. I galleriet
Les mer
Bilde
  HAUSMANN Caspar Herman Hausmann (1653–1718) var født i Holsten. Han var halvbror av Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) som var stattholder i Norge fra 1664-1699. Deres felles mor, Margrethe Pape hadde vært Frederik III´s elskerinne. Hausmann ble generalmajor i 1703, generalløytnant og medlem av Slottsloven i 1711. I årene 1712–1716 var han kommanderende general i Norge. Han var også Christianias mektigste trelasteksportør og skipsreder. Hans ektefelle Karen Toller (1662–1742) hadde brakt ham en anselig medgift, og etter hans død drev hun forretningene videre. Det var samtidig med at Karen Leuch (1670–1756) drev Bogstadgodset. Henne skrev vi om i vår første blogg januar 2020.   Karen Toller var grev Hermans formor. Bildet henger i Oslo Ladegård hvor hun bodde. Hausmann var tippoldefar til grev Herman Wedel Jarlsberg på hans mors side. På morssiden hadde han en tippoldefar til som var general, nemlig Johan Mangelsen. Grev Herman var oppkalt etter dem begge. Han var døpt Johan Caspar
Les mer