BOGSTADKLOKKEN

13. desember 1757 var Morten Leuch for første gang på Bogstad som eier. Han hadde med seg sin kompanjong James Collett, sin yngre bror James og fire venner, blant annet Meredith. Man nøt frisk torsk og stekte ryper og det ble utbrakt diverse skåler i følge Bogstad Protokollen, som ble innviet denne dagen. Om ettermiddagen returnerte de til Christiania.

 

Bogstad Protokollen var en slags hyttebok, noen ganger ført i pennen av vennene, andre ganger av Morten selv. Den er bevart i avskrift. I 2006 ble den utgitt i serien av Bogstads temahefter under navnet Morten Leuch d.y.’s dagbog 1757–1762. Da Bogstad var lystgård.

 

Meredith var urmaker fra England. Han omtales ofte som Sonny Mededith i protokollen. På klokkenes urskiver står det John Meredith og det er naturlig å tro at Sonny var sønnen som reiste rundt til kunder og besørget salg. Han var flere ganger på Bogstad.

Bogstadklokken. 

 

I dag står Merediths praktfulle gulvur i kjøkkenet på Bogstad. På et eller annet tidspunkt har klokken blitt rødmalt som resten av møblene i kjøkkenet.  

 

Den ugifte Johan Frederik Bartholin var assessor i overhoffretten og auktionsdirektør i Christiania. Han var en kjær venn av Morten og ofte på besøk. Som regel kom han ridende på sin gamle hest. Da hadde han et sterkt ønske når han passerte Voksen: «De sinte hundene skulle være i bånd og de vakre jomfruene ute.» 

 

En gang var Bartholin på Bogstad sammen med Sonny Meredith og et par andre herrer, blant annet Mogens Larsen Monsen fra Linderud. Han hadde vært gift med Mortens avdøde kusine Marthe Holter. Herrene moret seg med å plukke Bartholins lommeur fra hverandre og så satte Meredith det sammen igjen. Og tenk: Det gikk like godt som før!

På Linderud kan man i en av stuene se et Meridith-ur i all sin herlighet  med  opprinnelige dekor. Slike «kineserier» har antakelig Bogstadklokken under rødmalingen.