1. april 2021

MORTEN LEUCH

Morten Leuch d.y. var en viktig person i Bogstads historie, men han kommer lett i skyggen av Peder Anker og grev Wedel Jarlsberg. Derfor har vi tenkt å vie ham oppmerksomhet i flere blogger.


 

Morten Leuch d.y. (1732–1768)



Morten Leuch mistet sin far da han var 14 år og moren to år etterpå. Han fikk sin utdannelse i utlandet, slik unge forretningsmenn gjerne gjorde på den tiden. Det sies at han likte seg så godt i Frankrike at familien fryktet at han ville bli der.  I midler tid brøt den prøyssiske 7-års krig ut i 1756. Krigen var mellom Preussen og Storbritannia-Hannover på den ene siden og Østerrike, Det tysk romerske riket, Frankrike, Russland og Sverige på den andre. Det ble på tide å komme seg hjem for Morten. 



 

James Collett (1728–1794)

 


Mortens far Peder Leuch (1692–1746) hadde drevet handelsfirmaet Collett og Leuch i Christiania sammen med Peter Collett (1694–1740), som døde før ham og firmaet var holdt «i live» ved hjelp av en slektning. Colletts sønn James som var fire år eldre og Morten tok nå opp fedrenes firma, Collett og Leuch.  De forhandlet trelast, hadde egne skip og gjorde det godt. 


Familien Leuchs våpenskjold. 

Gipsrelieff fra Hallen på Bogstad.



Morten lagde sitt eget våpenskjold, etter mønster av det Collettske. Der familien Collett har hind (hunnhjort) har Morten løk. Det er fire hinder i det Collettske våpenet. Tre av dem erstattet han med løk. I stedet for den fjerde har han en bukk (for Bogstad).

    Leuch er hollandsk og uttales som grønnsaken. Men spør du en hollender hva Leuch betyr, svarer han morsom.




 

 Bogstad ca 1758. Fra «Bogstadpokalen». 

Nøstetangenpokal fra ca. 1758. 

Tilhører Bogstad.

 Foto: Ida Lützow-Holm


Mortens farmor Karen Leuch (1670–1756) som vi skrev om i vår første blogg døde samme år som Morten kom hjem. Morten hadde arvet mange penger etter sin far og nå fikk han også en slump etter farmoren. Han kjøpte Bogstad av hennes dødsbo i 1757. 


Vi ønsker våre lesere en 

riktig god påske!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Statuett av Christian IV (1577–1648 skåret i elfenbein av Olaf Olafsen Glosimodt (1822–1901) Foto: Ida Lützow-Holm CHRISTIANIA   Godt nytt år kjære følgere! I år kan vi feire at det er det 400 år siden Christian IV beordret Oslo flyttet og ga byen navnet Christiania.   Det gamle Oslo lå på østsiden av Bjørvika under Ekeberg og var anlagt av Harald Hardråde (1015–1066) omkring 1050 mente man i 1950, og feiret 900 års jubileum. Senere kom man til at byen måtte være anlagt allerede år 1000 og det gjorde at man kunne feire 1000-års jubileum i 2000! Under Håkon V (1299–1319) ble Oslo hovedstad. Han påbegynte Akerhus festning og i løpet av middelalderen var det blitt et omfattende borganlegg. Etter den ødeleggende brannen i 1624 (påsatt av svenskene?) bestemte Chr. IV at byen skulle flyttes inn under murene til festningen. Den nye byen fikk rektangulært gatenett som i hovedsak har overlevd til i dag, også kalt Kvadraturen. Det ble også innført murtvang.      Oslo skiftet navn til Christiani
Les mer
Bilde
Bekken som forsynte Bogstad med vann,  slik den renner i dag fra Maskinlåven mot Bogstadvannet LITT MER OM VANNET PÅ BOGSTAD I forbindelse med sin overtaking av gården, skiftet godseier Herman Wedel Jarlsberg i 1889 ut Ankers trerør med støpejernsrør, slik at gården fikk trykkvannsledning til nødvendig behov på de forskjellige steder. Gamle vannrør fra Peder Ankers tid Da Nini og Westye Egebergs arvet gården ble fjøset ominnredet i 1915.  Den gamle treinnredningen ble erstattet med betong. Det ble laget en vannrenne for kuene, hvor det hele tiden rant inn friskt vann. Moderne og lettvint, en ku som melker drikker 50–60 liter vann om dagen.       Ulykken ville at kua som sto øverst ved vanninntaket fikk tuberkulose og smittet så de andre kuene. Dette skjedde i 1944 og hele besetningen måtte slaktes. Det kom aldri mer melkekuer til Bogstad og en lang tradisjon ble brutt.       I dag er Østre fjøs som det het i gamle dager, forvandlet til Østre fløy med butikk og galleri. I galleriet
Les mer
Bilde
  HAUSMANN Caspar Herman Hausmann (1653–1718) var født i Holsten. Han var halvbror av Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) som var stattholder i Norge fra 1664-1699. Deres felles mor, Margrethe Pape hadde vært Frederik III´s elskerinne. Hausmann ble generalmajor i 1703, generalløytnant og medlem av Slottsloven i 1711. I årene 1712–1716 var han kommanderende general i Norge. Han var også Christianias mektigste trelasteksportør og skipsreder. Hans ektefelle Karen Toller (1662–1742) hadde brakt ham en anselig medgift, og etter hans død drev hun forretningene videre. Det var samtidig med at Karen Leuch (1670–1756) drev Bogstadgodset. Henne skrev vi om i vår første blogg januar 2020.   Karen Toller var grev Hermans formor. Bildet henger i Oslo Ladegård hvor hun bodde. Hausmann var tippoldefar til grev Herman Wedel Jarlsberg på hans mors side. På morssiden hadde han en tippoldefar til som var general, nemlig Johan Mangelsen. Grev Herman var oppkalt etter dem begge. Han var døpt Johan Caspar
Les mer