SPISESTUEN PÅ BOGSTAD 

SLIK DEN SÅ UT I 50 ÅR FRA1889 TIL 1939

 


Foto: A.B. Wilse


Baron Herman Wedel Jarlsberg døde 1888. Samme år skriver eldste sønnen, godseier Herman Wedel Jarlsberg, i sin lille notisbok: 

«24. Desember 250.000 kroner i juleklapp fra svigerfar.» I dagens penger ville det tilsvare kr. 19.794.427.61.

 

Takket være svigerfaren Thorvald Meyer kunne han løse sine brødre Carl og Vilhelm ut  fra Bogstad med 100.000 kroner til hver og enda ha en anselig sum til forbedringer på Bogstad. 

 

Spisestuen fikk nytt møblement og farger etter tidens smak, det vil si snusbrunt. Taket ble dekorert med motiver som skulle stå til maleriene fra Peder Ankers tid. Rommets arkitektur skriver seg fra Morten Leuchs tid.


Baronesse Ninni Wedel Jarlsberg skriver i anledning sønnens overtakelse at hun synes det «Sachsiske Porcelen» skulle følge med Bogstad.  I dag kaller vi det Meissen porselen, men byen Meissen ligger jo i Sachsen og porselenet er alltid merket med to korslagte sverd som minner om en saks. Porselenet kan vi se i nisjen. 

 



I 1880-årene var det historismen som gjaldt. Gamle stilarter inspirerte til nye uttrykk og spisestuestolene på Bogstad var kanskje inspirert av gotikken? Antakelig er de laget på Botsfengselet. Thorvald Meyer bestilte nemlig alltid møbler derfra og det er naturlig å tro at svigersønnen gjorde det samme. 

 



Bogstad gjennomgikk store ombygninger mellom 1914 og 1918  i forbindelse med Egebergs overtakelse, men sine foreldres Spisestue lot Nini Egeberg stå urørt. 

 

Egeberg døtrenes venninner og slektninger søstrene Cecilie Fossum og Harriet Anker født Wedel Jarlsberg har fortalt i intervju om sine besøk på Bogstad: «Man skiftet til middag. Men vi måtte alltid ha en ulljakke over våre middagskjoler for det trakk så fælt i spisestuen.»

 

Mer om Spisestuen i februar-bloggen.



GODT NYTT ÅR!

Kommentarer

  1. idalutzow11. januar 2021 kl. 09:58

    Så fin artikkel! Alltid noe nytt, som for eksempel at Thorvald Meyer bestilte alle møbler fra Botsen. Men omregning av arvesummen til dagens kroneverdi ga ikke mening 🧐

    SvarSlett
    Svar
    1. ing.cognito14. januar 2021 kl. 03:32

      Hvis det siste punktumet er et komma (slik at de to siste sifrene i tallet er øre, altså 61 øre), blir tallet et sted mellom 19 og 20 millioner. Det kan stemme hvis arven var på 250 000kr i datidens penger, og kan regnes ut vha en inflasjonskalkulator som denne: https://www.smartepenger.no/kalkulatorer/939-inflasjonskalkulator

      Slett
  2. Annemor og Ninis Bogstadblogg28. januar 2021 kl. 19:50

    Annemor
    "Å de peenga..."
    Jeg beklager feil tegnsetting ved de sise desimalene når det gjaldt omregningen av Thorvald Meyers gave. Jeg er ikke sikker på hvilken inflasjonskalkulator jeg brukte. Nå har jeg imidlertid gått inn på Norges Banks priskalkulator. Der blir prisen markant forskjellig om man bruker 1888 eller 1889 som inngangs år.Pengene var jo julegave, men kanskje selve transaksjonen foregikk i 1889?
    250 000,00 kroner i 1888 tilsvarer Kr. 20 049 099,73 i 2020 kroner
    250 000,00 kroner i 1889 tilsvarer Kr. 19 758 813,54 i 2020 kroner
    Forskjellen er Kr. 290 286,19 i 2020 kroner. Det vitner om en formidabel inflasjon?!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Statuett av Christian IV (1577–1648 skåret i elfenbein av Olaf Olafsen Glosimodt (1822–1901) Foto: Ida Lützow-Holm CHRISTIANIA   Godt nytt år kjære følgere! I år kan vi feire at det er det 400 år siden Christian IV beordret Oslo flyttet og ga byen navnet Christiania.   Det gamle Oslo lå på østsiden av Bjørvika under Ekeberg og var anlagt av Harald Hardråde (1015–1066) omkring 1050 mente man i 1950, og feiret 900 års jubileum. Senere kom man til at byen måtte være anlagt allerede år 1000 og det gjorde at man kunne feire 1000-års jubileum i 2000! Under Håkon V (1299–1319) ble Oslo hovedstad. Han påbegynte Akerhus festning og i løpet av middelalderen var det blitt et omfattende borganlegg. Etter den ødeleggende brannen i 1624 (påsatt av svenskene?) bestemte Chr. IV at byen skulle flyttes inn under murene til festningen. Den nye byen fikk rektangulært gatenett som i hovedsak har overlevd til i dag, også kalt Kvadraturen. Det ble også innført murtvang.      Oslo skiftet navn til Christiani
Les mer
Bilde
Bekken som forsynte Bogstad med vann,  slik den renner i dag fra Maskinlåven mot Bogstadvannet LITT MER OM VANNET PÅ BOGSTAD I forbindelse med sin overtaking av gården, skiftet godseier Herman Wedel Jarlsberg i 1889 ut Ankers trerør med støpejernsrør, slik at gården fikk trykkvannsledning til nødvendig behov på de forskjellige steder. Gamle vannrør fra Peder Ankers tid Da Nini og Westye Egebergs arvet gården ble fjøset ominnredet i 1915.  Den gamle treinnredningen ble erstattet med betong. Det ble laget en vannrenne for kuene, hvor det hele tiden rant inn friskt vann. Moderne og lettvint, en ku som melker drikker 50–60 liter vann om dagen.       Ulykken ville at kua som sto øverst ved vanninntaket fikk tuberkulose og smittet så de andre kuene. Dette skjedde i 1944 og hele besetningen måtte slaktes. Det kom aldri mer melkekuer til Bogstad og en lang tradisjon ble brutt.       I dag er Østre fjøs som det het i gamle dager, forvandlet til Østre fløy med butikk og galleri. I galleriet
Les mer
Bilde
  HAUSMANN Caspar Herman Hausmann (1653–1718) var født i Holsten. Han var halvbror av Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) som var stattholder i Norge fra 1664-1699. Deres felles mor, Margrethe Pape hadde vært Frederik III´s elskerinne. Hausmann ble generalmajor i 1703, generalløytnant og medlem av Slottsloven i 1711. I årene 1712–1716 var han kommanderende general i Norge. Han var også Christianias mektigste trelasteksportør og skipsreder. Hans ektefelle Karen Toller (1662–1742) hadde brakt ham en anselig medgift, og etter hans død drev hun forretningene videre. Det var samtidig med at Karen Leuch (1670–1756) drev Bogstadgodset. Henne skrev vi om i vår første blogg januar 2020.   Karen Toller var grev Hermans formor. Bildet henger i Oslo Ladegård hvor hun bodde. Hausmann var tippoldefar til grev Herman Wedel Jarlsberg på hans mors side. På morssiden hadde han en tippoldefar til som var general, nemlig Johan Mangelsen. Grev Herman var oppkalt etter dem begge. Han var døpt Johan Caspar
Les mer