Annemor og Ninis Bogstadblogg

 KASTANJETREET I mars i fjor ble kastanjetreet kvestet (eller rettere kvistet) under en storm. Et nabo-tre blåste over ende og maltrakterte kastanjen. I løpet av sommeren 2024 fikk kastanjen nye kvister med blader på. Treet som hadde falt over ble liggende på bakken, likeledes oppsagede grener fra kastanjen.  Det er det nye i vår tid: Man skal ikke fjerne nedfall. På den måten tar man vare på biomangfoldet. I år blomstrer kastanjen igjen tross fjorårets ulykke!

BELYSNIGEN I BLÅKABINETTET Rødkabinettet og Blåkabinettet var de vestligste værelsene i Morten Leuchs hus. Den gangen som nå, var det dør mellom rommene. Begge har lysekroner fra     Morten Leuchs tid. De er visstnok laget i England. Kronen i Rødkabinettet har 6 lysholdere, den i Blåkabinettet har 7.     Begge rommene har store speil som øker lyseffekten. I Blåkabinettet er det i tillegg veggkandelabere i forgylt bronse dekorert med blad, bukkehorn og en urne øverst. Disse har fått elektrisk lys.  På Bogstad har alle de gamle lysekronene fått innlagt elektrisk lys i eller etter 1916. Kronen i Blåkabinettet er den eneste uten.

KANDELABRENE I RØDKABINETTET På konsollbordet i Rødkabinettet står to praktfulle identiske kandelabre. De er utført i porfyr og mørk og forgylt bronse. Hver kandelaber er utformet som en kvinne iført klassisk gevant. Hun bærer på sitt hode en romersk lampe med tre lysholdere og over den en urne med nok tre lysholdere.   Bak bordet er et høyt speil som vil reflektere lyset fra stakene og i tillegg lyset fra lysekronen i taket. Det må ha vært et praktfullt skue når alle lysene var tent. Kandelaberne er gave fra Karl Johan. Karl Johan eide Älvedalen Porfyrverk og fikk laget mange praktgjenstander av porfyr. Han hadde kontakt med en juvelér i Paris som laget kunstgjenstandene for ham. Juveléren ble betalt i porfyr.  GOD PÅSKE ØNSKES ALLE VÅRE LESERE!

LAMPENE I HALLENS FØRSTE ETASJE Lampene er kopier av en lykt etter grevinnen. På Bogstad er det bare tale om en grevinne, nemlig Karen Wedel Jarlsberg født Anker (1789–1849). Grevinnens lykt var i 8-kantet glass med smijern rundt. På kopiene er det brukt kobber istedenfor jern.  I Bogstads protokoll står det under rubrikken Anmerkninger: Kopiert på Bogstad av snekker Marius Eriksen til innredningen i 1916. Eriksen f. ca. 1886 lever fremdeles i 1956. Bor i nærheten av Bogstad. Oppl: godseier W. P. Egeberg. Lignende lamper finnes i trappegangen i 3. etasje.

FORRIDERLYKT Ferdsel om aften og natt til og fra Bogstad var ikke enkelt i gamle dager. Peder Anker hadde anlagt gode veier mellom sine eiendommer, men det var lange strekninger uten bebyggelse. Dessuten var det ofte ikke lys i husene .   I novemberbloggen skrev vi at Karen Wedel måtte greie seg med ett lys om kvelden. Stearinlys var dyrt. I stuene langs veien hadde de kanskje ikke annet lys  enn det de fikk fra grua.       I mørke høst- eller vinterkvelder hadde de derfor en forrider som red foran med lykt og viste vei. Lykten var festet til sadelen med en stang og hadde et oppheng som gjorde at den alltid var i vater. Det var glass på alle sider. Kjøretøy og sleder var også utstyrt med lykter. Vi har prøvd å få vite på hvilken måte lykten var festet til salen, men ikke klart å finne det ut. Hvis noen av våre lesere skulle vite det, er vi takknemlige for opplysninger. Detalj fra en slede.

  BELYSNING PÅ BOGSTAD SALEN Først vil vi ønske våre lesere et godt nytt år! I desemberbloggen skrev vi om grevinnen som måtte nøye seg med ett stearinlys om kvelden. I Salen er det 107 stearinlys fordelt på 5 lysekroner, 4 lampetter og diverse lysestaker.  Lysestake med speil bak reflekterte lyset og ga ekstra god effekt.  Prismene i lysekronene bidro på lignende måte til å spre lyset.   I følge glass-spesialisten Ada Polak er kronene enten norsk eller svensk arbeide.