Annemor og Ninis Bogstadblogg

SØLV PÅ BOGSTAD PLAT D´MENAGE Plat d´menage er en oppsats, som kan være formet som en kurv som på bildet, eller et fat, med beholdere for krydder og flakonger for olje og eddik. På 1700-tallet ble det veldig populært med krydder til maten og «plat d´menage» hørte med på borgerskapets middagsbord. Denne arvet Peder Anker etter sin mor Karen Anker født Elieson. Med fantasi og velvilje kan vi skimte hennes og ektefellen Christians  initialer. Antagelig prydet denne middagsbordet i Ministerhotellet i Stockholm, mens grev Wedel hugget opp sølv på Bogstad  til sølvskatten .

DA PEDER ANKER DRO TIL STOCKHOLM SOM STATSMINISTER I 1814 reiste Peder Anker med 14 sledelass bagasje og innbo  til Stockholm.  Der hadde han leid det Pechlinske huset på Blasieholmen, ikke langt fra Det Kongelige Slott .  Som vi fortalte i forrige blogg ble det innkrevd sølvskatt i forbindelse med opprettelsen av Norges Bank i 1816 .  Med seg hadde han også en del av sitt sølv og det kom ikke tilbake til Norge før ved hans hjemkomst i 1822, og da var innsamling til sølvskatten forlengst over.  På en omvisning nevnte en eldre herre at Ankers sølv ble fordelt på hans etterkommere på Bogstad, Ullern gård, Vækerø og Jarlsberg og at han hadde sett staker av samme slag som den avbildede hos en av etterkommerne. 

SØLV PÅ BOGSTAD Godt nytt år til alle våre lesere! I 2016 ga Bogstad Stiftelse ut dette temaheftet skrevet av Gjermund Forfang Rongved. I anledning opprettelsen av Norges Bank ble det utskrevet en sølvskatt for to hundre og ti år siden, i den hensikt å skaffe banken et grunnfond. Thomas Heftye skriver i sin bok om de skandinaviske banker at: «Wedel med egen hånd sønderhugget og la på vekten det sølv som hans hustru leverte ham, og denne kvinne, der vætet sine gjenstander med sine tårer, var statsminister Ankers datter, og det sølv som ofredes var av det arvegods hun brakte sin mann.» Samlet bidro Wedel med over 70 kilo sølv. Allikevel finnes det gammelt sølv på Bogstad, og det og nyere sølv vil vi vise utover våren.

  EDELGRAN   Abies   Slektsnavnet  Abies  kommer fra latin abire, som betyr  å løfte opp, å heve seg, og som viser til trærnes høyde. Det vokser noen svære Edelgraner i parken. I temaheftet «Parken og hagen på Bogstad» av Madeleine von Essen og Knut Langeland skriver de at under en besiktigelse i 1953 ble trærne som vokser på Bogstad betegnet som unge eksemplarer av Kolorado-edelgran. De er med andre ord ikke plantet av Peder Anker. Koloradoedelgran har det latinske navnet  Abies concolor som  forteller at det har mer enhetlig farge. På andre edelgraner er grenene vanligvis mye lysere på undersiden.  I Peder Ankers planteliste finner vi Balsamoedelgran   Abies balsamea . Hvis man gnir nålene vil man kjenne en  sterk balsamlukt. Her er litt å tenke på hvis man vil kjøpe «dryssefritt» juletre.  Vi ønsker våre lesere God Jul!

  VALNØTT Juglans nigra I fortegnelsen over parkens planter fra 1792 er  Juglans nigra notert. I 1953 er det notert et valnøttre  i parken som er ca 4–5 meter høyt. Man vet ikke om dette treet kan ha vært fra Peder Ankers tid, eller om det var blitt plantet i Wedel Jarlsbergs eller Egebergs tid. Det fantes ikke da parken ble rehabiliert. Dagens valnøttre er plantet i 2003 og skrantet i mange år. Det bar frukt for første gang i fjor. I år kan vi spotte to nøtter. Ikke rare greiene, men det blir jul på Bogstad allikevel! Da løvet forsvant kom noen flere nøtter til syne Vi minner om julemarked 29. og 30. november  

BØK Fagus sylvetica Blant de høyeste trærne i parken på Bogstad finner vi bøk. Det er ikke så lett å skille mellom bøk, alm og lind ved å se på bladene, men bøk er lett gjenkjennelig på den sølvgrå glatte stammen. Bøken har «elefantbein». Hovedbygningen rammet inn av blodbøk Treet sprer seg med bøkenøtter og i skråningen foran hovedhuset vokser det opp en tett underskog av bøk. Langs kysten i Vestfold og Aust-Agder vokser bøk vilt. Det har det antagelig gjort lenge for møbler og treredskaper i Osebergskipet, som dateres til cirka år 800 er laget av bøk. Ved Larvik finnes en bøkeskog. Det gjør det også utenfor Bergen. Vår første professor i botanikk, Knut Fægri, skriver i sitt tobinds-verk «Norges Planter», at Ynglingeætten førte med seg bøk fra Larvik da de flyttet til Seim i Alver nord for Bergen.   I tillegg til grønn bøk finnes det 2 Blodbøk Fagus sylvetica purpurea i parken. Med sine rødfiolette/rødbrune blader skiller de seg ut og danner liv og dybde i parken.